Militær identitet

27 september 2009 kunne vi lese i Aftenposten intervju med en person utdannet i Forsvaret at han hadde lyst til å drepe i krig. Vedkommende jobbet ikke lenger i Forsvaret, men i et privat sikkerhetsselskap. Men i den samme reportasjen intervjues også to offiserer som er inne på de samme tankene. En av dem sier at det er i ferd med å utvikle seg en krigerkultur og at det i Forsvaret finnes en del som har lyst til å ”reise ut for å prøve seg – i krig”. Et slikt oppslag er ikke det eneste som har tematisert spørsmålet om krigerkultur og militær identitet det siste året. Eksemplene spenner fra kunstneriske uttrykk som filmen Upperdog, romanen Stridsrasjoner og installasjonen ”Våre demokratiske krigere” til ulike uttrykk for faglig debatt som boken Krigerkultur i en fredsnasjon.

Militær identitet er også hovedtema for dette nummer av PACEM. Dette er et tema med mange aspekter. Et sentralt aspekt er de militære utøvernes selvforståelse. Rino B. Johansen presenterer i dette nummeret sin kvantitative undersøkelse av profesjonsidentitet hos Kystjegerne, en av Forsvarets operative avdelinger. Han viser her at det som kalles profesjonalisme, står sentralt i deres selvforståelse. Selv om undersøkelsen kun er begrenset til en avdeling i Forsvaret, peker den utvilsomt på trekk som også kan ha relevans for forståelsen av også andre operative avdelinger i Forsvaret. Flere av de bøkene som anmeldes i dette nummer, har også relevans for forståelsen av militær profesjonsidentitet. Boken Krigerkultur i en fredsnasjon er allerede nevnt. Den anmeldes av Vebjørn Horsfjord. En annen bok er Klokt lederskap, anmeldt av Janne Haaland Matlary. Vi har også fått anledning til å gjengi Erlend Leonardsens bokessay ”Om rett og det riktige. Norge og nordmenn i krig” fra Prosa nr. 1:2010. Vi trykker også et tilsvar til bokessayet fra Sigrid Redse Johansen.

Et annet sentralt aspekt ved militær identitet er knyttet til utvikling og utdanning. Hvordan etableres og utvikles identitet og selvforståelse gjennom planer og undervisning? Nils Terje Lunde skriver om studiepoengreformene og etikkundervisningen i Forsvaret, mens Henrik Syse anmelder den nye pensumboken Etikk og militærmakt i grunnleggende soldatutdanning. Denne boken blir også omtalt i Erlend Leonardsens bokessay som er nevnt over.

Etikkundervisning i Forsvaret som element i dannelse av militær profesjonsidentitet, er også et sentralt tema i Alf Petter Hagesæthers bidrag. Dette bidraget er hans prøveforelesning til doktorgraden ved Misjonshøgskolen. I foredraget diskuterer han forankringen og verdigrunnlaget for militær profesjonsidentitet. Nettopp dette er det tredje sentrale aspektet ved militær identitet som tematiseres i dette nummeret. Et særskilt spørsmål Hagesæther tar opp, er forekomst av norrøne elementer i profesjonsidentiteten i deler av Forsvaret. Tilsvarende drøftes av Nils Terje Lunde i kommentar- og bokanmeldelsesdelen av dette nummeret.

Forankringen av militær identitet tematiserer også spørsmål om pluralisme og mangfold. Det norske samfunn er i stadig større grad blitt kulturelt og religiøst mangfoldig. Forsvaret skal være forankret i samfunnet og gjenspeile samfunnet. Hvordan skal dette forstås i lys av dannelsen av militær identitet? Hilde Solheim presenterer sin kvalitative undersøkelse av etniske minoriteter i Forsvaret. I særlig grad tematiseres spørsmålet om religiøst mangfold i en organisasjon som tradisjonelt er nært knyttet til kristendommen når det gjelder seremonier og ritualer. Dermed er også koblingen til forrige nummer av PACEM tydelig. Der ble utredningen ”Religiøst mangfold og militær enhet” gjengitt i sin helhet. Utredningen vakte betydelig oppsikt og debatt. Det ble gjennomført en høringsrunde hvor en rekke instanser og personer uttalte seg. En av høringsuttalelsene, fra Torbjørn Olsen, er gjengitt som en egen artikkel her. For øvrig er høringsresultatene oppsummert i sluttrapporten fra Høringsutvalget. Da utredningen allerede er trykket i PACEM og høringen og videre prosess tør ha interesse langt ut over Feltprestkorpsets rekker, gjengis også rapporten.

Selv om forankring av militær identitet på mange måter kan sies å være det sentrale underliggende spørsmålet i utredningen og høringen, står også spørsmålet om feltprestens identitet og rolleforståelse sterkt. Dette er med andre ord et spørsmål om feltprestenes profesjonsidentitet. Dermed har vi også en kobling til det første aspektet ved militær identitet som ble nevnt: selvforståelse. Dette omfatter ikke bare militært personell, forstått som stridende. Det gjelder og feltprester med sin særegne funksjon. Feltprestene har en særskilt beskyttelse knyttet til utøvelse av denne funksjonen. Hvordan skal den tradisjonelle pastorale funksjonen forstås i møte med funksjoner som eksempelvis liasontjeneste overfor religiøse ledere i operasjonsområdet? Et slikt spørsmål drøftes i Frode Lagsets bidrag.

I tillegg til de bidrag som allerede er nevnt over, trykker vi også, etter tillatelse fra Nobelinstituttet, Barack Obamas Nobelforedrag med kommentarer. Dette foredraget har også relevans for forståelse av militær identitet. I foredraget uttrykker Obama et sentralt anliggende når vi skal drøfte militær identitet: «Soldatens tapperhet og oppofrelse er fullt av ære og heder, idet det er uttrykk for kjærlighet til landet, til saken og til kameratene i felten. Men det er aldri noe gloriøst ved krig i seg selv, og vi må aldri framstille det som det». Og Obama understreker også behovet for en høy etisk standard, selv om de vi kjemper mot ikke har en slik standard: «Vi taper vår selvrespekt hvis vi kompromitterer de samme idealene som vi slåss for å forsvare. Og vi ærer disse idealene ved å opprettholde dem, ikke bare når det er lett, men når det er vanskelig».

Nils Terje Lunde