Krig – etikk og pedagogikk

Krig innebærer oppløsning av de strukturene som holder hverdagen sammen. Det er i denne sonen av kaos og kompleksitet at soldaten skal utøve sitt yrke. Selv om de ytre strukturene løses opp, må de etiske fordringene likevel fastholdes. Dette setter den enkelte krigsmann- og kvinne på store prøver. Selv om grensen mellom godt og ondt blir uklare og flytende, skal likevel den gode soldat være i stand til å fastholde og gjøre levende de moralske verdiene og etiske fordringene som hele tiden må gjøres gjeldende i krig.

For å makte dette, stilles det store krav til den trening og utdannelse som soldater og offiserer får. Krigen vil alltid by på noen av de tyngste og vanskeligste problemer, dilemmaer og utfordringer som mennesker overhode kan bli stilt overfor. Det handler om liv og død, om egen og andres menneskelighet. Det gjelder å kunne bevare den menneskelige integriteten på en måte som gjør det mulig å overleve, ikke bare krigen, men også freden etter på. Derfor må den pedagogiske tankningen som ligger til grunn for militære utdannelse, være nøye gjennomtenkt og grundig faglig fundert. Krigens natur, med sin moralske kompleksitet, utfordrer derfor alle militære udanningsinstitusjoner til hele tiden å fornye sin etiske, pedagogisk og didaktisk tenkning.

Det er disse utfordringene som gjør at vi gir ut et temanummer om krig, etikk og pedagogikk. De ulike artiklene forsøker hver på sin måte å sette søkelyset på dette utfordrende problemområdet. Paul Otto Brunstad reflekterer i sin artikkel over moralens plass, funksjon og betydning i den krevende og til tider uutholdelige frontlinjen mellom parter som ligger i krig med hverandre. Olav Kjellevold Olsen stiller spørsmålet om hvordan moralsk handlekraft kan trenes og utvikles i møte med det ekstreme. I den forbindelse understrekes betydningen av praksis og et differensiert og dynamisk læringsmiljø. Nils Faarlund, en av nestorene innen norsk friluftsliv, gir et levende bilde av den pedagogiske tenkningen knyttet til danning av offiserer og ledere med naturen som læringsarena. Jan Otto Jacobsen setter søkelyset på spenningen mellom tidens økende individualisme, med dens fokus på krav og rettigheter og de fellesskapsbaserte plikter som er avgjørende for en velfungerende militær organisasjon. Han presentere også empiriske data som viser holdningene blant norske offiserer på dette området. Ole Boe og Ulrika Ganning rapporterer fra et spennende forsøk som avdekker hvor lett enkeltmennesker kan påvirke holdninger hos andre, både i retning av lydighet og opprør. Tommy Krabberød drøfter betydningen av moral i utøvelse av Oppdragsbasert ledelse, og utleder på bakgrunn av dette hvilke implikasjoner dette får for trening i forhold til moralsk atferd.

At arbeidet med moralske og etiske spørsmål oppleves som relevant og viktig av mennesker som har opplevd krigens redsler på kroppen, viser tildelingen av prisen Fangenes testamente som i år gikk til Feltprestkorpset og major/feltprest Bård Mæland. Det er derfor med en viss stolthet at vi i den forbindelse gjengir både begrunnelsen for tildelingen av prisen, samt Bård Mælands takketale. Vi trykker også Seniorprest Leif Tore Michelsens tale under pristildelingen. Han tar opp tråden knyttet til lydighetsproblematikken i militære operasjoner og viderefører i så måte Boes og Gannings perspektiv.

Til slutt tar vi med to bokanmeldelser. Nils Terje Lunde melder Torleiv Austads bok hvor han presenterer den norske kirkekampens dokumenter under okkupasjonen 1940 til 1945. Arnfinn Haram melder en klassiker når det gjelder forståelsen av middelalderens mentalitet, moral og tankeformer.

Paul Otto Brunstad

Olav Kjellevold Olsen